Humorblogg

Vår første bloggeroppgave her i 2C ble for få minutter siden utdelt. Det slående temaet "blogging".



Gjennom min tid som aktiv blogger og bloggleser har jeg sett mange forsøk på å skrive banebrytende innlegg om akkurat dette med blogging. Hvorfor blogger bloggeren?

Bloggerne har ofte slått til med nyvinnende setninger som "jeg blogger kun for meg selv" eller "dette er jo dagboka mi da, jeg driter i hva andre måtte mene."

Okei...

Hva er vel vitsen i å blogge da? Jeg ser absolutt ikke et eneste poeng i å bruke bloggen som ei dagbok og rett og slett bli sur hvis noen skulle ha en mening eller noe de vil ytre på det som blir skrevet i bloggen. Jada, bare legg ut om kvisa di, at du er feit, og at du er skikkelig usikker på om Gunnar vil ha deg, for min del, men ikke bli forbanna når jeg sier at problemene dine slettes ikke er noen problemer.


Altså, jeg er vel ikke den som skal brøle høyest når det er snakk om dissing av dagbokblogger, da min egen er en uke-til-ukeoppramsing om hva jeg har gjort, med hvem, og når, kanskje med noen illustrative bilder til, men ingenting gjør med gladere enn at en stakkarslig sjel kommenterer mitt så altfor vanlige liv. Nei, hvis du ikke liker at folk kommenterer bloggen din, så har du misforstått hele poenget.

Når jeg kjører bloggrunden min, er det alltid faste blogger jeg må lese hver dag. Jeg vil si at alle bloggene jeg leser er såkallte dagbokblogger, men tro meg, en god blogger får hva som helst til å bli interessant og morsom lesning. Jeg referer til Linnèa. Ei helt vanlig jente fra Molde som med å fortelle hva hun gjør til daglig har blitt en av de større bloggerne i landet. Jenta skriver med en mørk ironisk tone som treffer meg midt i lattermuskelen og mang en gang har jeg ledd meg ihjel over hennes vittigheter og megetsigende blikk under videobloggene sine.

Skal jeg ta fram en blogg som får meg til å flire som en sjiraff på hasj, må det være godeste Daniel, en bekjentskap fra Aure. Makan til morsomme innlegg om alt fra katter til sanger type "Åååhh, va det duuu, Jesus" skal man lete lenge etter.

I alle fall/iallefall (okei, en gang for alle; kan noen si meg hvordan det skrives?), har jeg kommet frem til at det jeg er mest opptatt av er at en blogg skal være morsom. Innholdsmessig har jeg egentlig ingen krav til en blogg, men jeg krever at jeg skal smile minst en gang når jeg leser bloggen din. Uansett om du skriver et seriøst innlegg om politikk mener jeg at humor er en meget viktig ting å ha med i en blogg. Humor er herlig!

De bloggtypene som det finnest mest av her i verden, er såkallte moteblogger. Jeg følger med et par av de også, men jeg kjenner det begynner å bli nok av de. Jeg synes det er kjempekult med folk meg egen stil som poster et par bilder av antrekket sitt, og jeg digger Go Fug Yourself-jentene men nå begynner jeg og bli rimelig lei av brunkremtrollet med tupert hår, dongeri-tights, hvit lang topp og tilfelig fargerikt smykke. Du ser ut som hver eneste annen kjerring under 20 i dette land, så spar meg! Nei, blogger fulle av kjedelige topper fra Gina Tricot, jakker fra H&M og bukser fra Lee kan du putte et sted der sola ikke skinner, og det ikke er mulighet for oppsett av nett.

Så, la oss som er 18 og over (ja, jeg har bursdag i dag, og jeg trives) skåle for humor og blogg i idyllisk harmoni! Schkal!